Hvordan bruke Gamilab med klassen

Siden LearnPlayground ble Gamilab og har fått mange nye endringer har vi laget en del filmer som viser hvordan du som lærer kan utnytte og bruke både den nye og gamle funksjonaliteten som ligger i Gamilab og følge elevresultatene.

Først anbefaler vi at du ser filmen som viser deg hvordan du som lærer kan gjenbruke, redigere og distribuere et spill som du har funnet på markedsplassen til gamilab.

Når du har tatt i bruk et spill med elevene dine er det også lurt å se på hvordan du kan se resultatene for spillet ditt.

Helt til slutt vil jeg si litt om rosinen i pølsa, vi lanserte i fjor høst begrepet “Learning by teaching”. Det vi legger i begrepet er at elevene lærer ved å lære andre. Gjennom å la elevene lage oppgaver som du som lærer kan bruke i spillet vil elevene ikke bare svare på egne oppgaver, men på oppgaver laget av andre elever. Det vi vet om læring er at å formulere gode spørsmål om tema, med rett svar og ikke minst gode feile svaralternativer gir læring, og er motiverende. Derfor vil vi vise deg hvordan du kan lage elvlagde oppgaver og ikke minst hvordan du kan legge disse til i et spill.

Når du så skal evaluere disse oppgaven gjør du det på denne måten

Sett opp highscorelister i LearnPlayground

Hvordan kan vi motivere elever til å spille seg gjennom læring? Det var utgangspunktet vårt da vi startet det nye kalenderåret. Til nå har motivasjonen gått på poeng på spillet og den interne konkurransen med seg for å spille og lære noe nytt. Det vi kom opp med er muligheten for å bruke Topplister slik at elevene også konkurrerer mot hverandre .

Higscorliste med anonyme brukere

Vi vet at rangeringer ikke er det mest populære i skolen og derfor er dette et frivillig alternativ som læreren kan sette opp. Topplisten settes opp i innstillinger og du kan velge hvor mange elever som skal vises, hvor stor andel av elevene som skal vises og ikke minst hvor mange som må ha startet på spillet for å vises.

Dette gjør du i innstillingene på spillet. Listen kommer til å bli mer utfyllende med universelle resultater og resultater på hver gjennomføring. Vi anbefaler at du prøver dette ut i dag, så ser du hvor virkningsfullt det er med en toppliste og intern konkurranse innad i klassen din.

Happy gaming.

En engasjerende adventskalender

Bli med på LearnPlaygrounds adventskalender og vær med i trekningen av kinobilletter til hele klassen. Vi prøver ut hvordan elevene skal kunne lage oppgaver som du som lærer setter inn i spillet. Kalenderen er bygd opp med en læringsressurs og en aktivitet for hver skoledag i desember. Elevene bruker mellom 15 og 20 minutter hver dag.

Aktivitetene skifter mellom fakta, julefortellinger, julesanger, sagn og historier.

For at elevene skal kunne gjennomføre adventskalenderen må du tildele den til din elevgruppe. Det er bare da du kan bruke den. Dette gjør du ved å velge bruk spillet, og deretter tildele det til din gruppe.

Går vi til mine grupper kan vi se elevene som er i gruppa, dersom du ikke har elever der, kan du opprette nye elevbrukere ved å trykke på + og opprette nye elever, eller du kan importere dem fra en CSV-fil. Er du bruker av google classroom er elevene dine inne allerede.

Den første luka i spillet 1. desember presenteres 5 fakta om jul. Når elevene har gått gjennom disse, enten samlet eller individuelt kommer de videre til elevoppgaven. Lag et spørsmål med funfacts om jul. Det kan selvsagt være hentet fra teksten eller om de kan bruke noe annet de kan. Det som er viktig er at de gir svaralternativer og markerer hvilket svar som er riktig før de velger lever. Da er dagens arbeid ferdig. Nå gjenstår ditt forarbeid før neste skoledag.

Evaluere og bruke oppgaven

Når du får tid går du i gang med evaluering av oppgavene. Dette gjør du på elevgruppen. Du velger spill og evaluere. Her får du en oversikt over alle elevoppgavene som er levert, og kan sette dem sammen til et spørsmålssett og du kan gi elevene poeng på oppgavene også.

I andre sammenhenger kan det være et poeng at eleven skal levere oppgaver før de får gå videre og spørsmålet de stiller kan fortelle noe om forståelsen av lærestoffet. Da kan det være greit å la oppgaven stå igjen. Jeg kan også returnere oppgaven til eleven hvis spørsmålet han stiller for eksempel har feil svar.

Alle spørsmålene som settes inn kommer som et spørsmålssett. Jeg velger hvilke spørsmål jeg vil ha, lager en tittel med spørsmålene og velger bruk i spillet.

Sette inn oppgavene

Når jeg har lukket evalueringsvisningen velger jeg rediger spill. Her ser jeg at oppgavene jeg har lagt til ligger i oppgavevisningen og går til rediger spill.

Her drar jeg inn oppgavene og setter dem sammen med de andre, jeg sletter oppgavenoden, og bruker en annen oppgave i stedet.

For å koble sammen oppgaver klikker jeg på oppgaven og velger koble til, deretter klikker jeg på oppgaven som den skal gå til. Det er også viktig å huske på at alle oppgavene skal være koblet sammen.

Jeg kan også velge å lage en egen oppgave. Det gjør jeg ved å dobbelklikke på spillebrettet og velge lag en ressurs.

Her har jeg et stort utvalg av oppgavetyper jeg kan bruke for å lage ressurser.

Hvorfor spillbasert læring i skolen?

Da jeg arbeidet som lærer og skoleleder i skolen var jeg over middels opptatt av elevenes læringsmiljø, og bruk av digitale hjelpemidler for å fremme læring. I løpet av det siste året har jeg fått muligheten til å være med på å utvikle den spillbaserte nettsiden learnplayground.no hvor du som lærer kan lage, dele, kopiere og gjenbruke undervisningsopplegg formet som et digitalt brettspill. Derfor vil jeg si litt om hva spillbasert læring er og hvordan du som lærer kan utnytte spill i undervisningen.

Digitale spill er på full fart inn i opplæringen i dag. Dette gjelder ikke bare for elever i skolen, men også på andre arbeidsplasser brukes spill og simuleringer til opplæring. Sist ute var de ansatte ved Oslo Lufthavn  som måtte spille seg gjennom et spill for i det hele tatt å få lov til å arbeide ved den nye flyplassen som åpner i april.

Dette er en trend mange teknologiselskaper har grepet fatt i og det blir gjort store investeringer i utviklingen av denne teknologien. For lærere som er brukere av teknologien ser vi at lærerrollen endres og tid som brukes på planlegging av veiledning nå brukes til å utforske disse nye teknologiene. I klasserommet ser vi også at læreren bruker mindre og mindre tid foran tavla og mer tid til å veilede den enkelte elev der han er. Nå er ikke det å spille spill for å lære en helt ny metode for lærere i den norske skolen, men å gjøre det ved å bruke PC fremfor på et spillebrett kan for noen virke uvant. Det som kan tale mot bruk av individuelle dataspill i skolen er imidlertid at elevene ikke får kommunisert med hverandre og lære gjennom kommunikasjon. Dette kan imidlertid løses ved at elevene spiller sammen to og to, og da er heller ikke behovet for en enhet pr. elev like viktig. Gevinsten for læreren er imidlertid stor. Ved å bruke datakraft til retting og evaluering kan en lærer lett se hva eleven har forstått, hvilke læreplanmål som ikke er forstått og komme med mer nøyaktige tilpasninger og evalueringer ut i fra elevenes faktiske faglige ståsted. Dette gjøres når læreren planlegger og lager spillene i stedet for underveis i undervisningsopplegget.

Hva er spillbasert læring

I dag brukes begrepene spillbasert læring og gameification (kunne oversatt det til spillifisering, men jeg liker gameification bedre) om hverandre, men hvis du dykker dypere inn i materien vil du se at det er vesentlige forskjeller mellom de to. Gameification er å bruke spillbaserte elementer for å engasjere og motivere elever for å kunne løse et problem, samt bruk av allerede produserte dataspill til å lære om et emne. Dette kan være elementer som poeng, stjerner, poengtavle, animasjoner og liknende. Spillbasert læring er nærmere definert som aktiviteter som i utgangspunktet er et spill, som spilles for å stimulere til eleven til læring, også her brukes spillelementer som stjerner og poeng for å motivere elevene til å forsøke igjen eller til å velge nye ruter i læringen. Learn Playground er en blanding av disse to.

Hvorfor bør du bruke spill i klasserommet

Min erfaring er at når en elevs motivasjon tennes holdes konsentrasjonen ved like over et lengre tidsrom og fokuset på arbeidsoppgavene blir større. Barn som er født i dette årtusenet er vant til å lære ved å bruke digital teknologi, og en av de vesentligste trekkene til spillbasert læring og gameification er at den fanger elevens oppmerksomhet, og leder dem inn i en læringsopplevelse med øyeblikkelige tilbakemeldinger som virker motiverende. Den tradisjonelle læringsrollen har vært at elevene øver til prøver og resultatene vises ut i fra hvor stor del av prøven eleven har gjort rett og galt (eks. nasjonale prøver). I den spillbaserte læringsteorien finnes det ikke gale svar, men bare forsøk som ikke virker. Dette gir elevene motivasjon til å prøve nye metoder for å komme frem til en løsning som virker. Jeg har i mine observasjoner sett elever som har forsøkt å løse et vanskelig problem mer enn 10 ganger uten å be om hjelp, og likevel ikke gitt opp, og til slutt klart å løse problemet med full score. Med bruk av den tradisjonelle metoden er jeg villig til å påstå at selv ikke den mest selvgående eleven ville forsøkt å løse en oppgave for 10 ganger uten å be om hjelp, eller gi opp.

Gjennom bruk av avanserte analysemetoder som er innebygd i en digital læringsressurs kan læreren få opp detaljerte rapporter for hver elevs fremgang. Dette kan for eksempel være hvor mange ganger de har gjennomført en oppgave, hvor lang tid de har brukt på oppgavene, hva de har fått til og hva de ikke har fått til. I tillegg gjør den spillbaserte læringsteknologien eleven bedre i stand til å evaluere seg selv, og motiverer eleven til å reflektere over hvilke metoder han bruker til å løse problemene i spillene. Ved å lage slike læringsspill, kan du som lærer lede elevene inn til nye oppgaver basert på elevens måloppnåelse, og på den måten vil hver elev få et tilpasset undervisningsopplegg selv om han arbeider med akkurat det samme spillet som de andre elevene i klassen.

Spillbasert læring handler om aktiv læring

Den spillbaserte læringsteorien er også understøttet av den konstruktivistiske læringsteorien som innebærer at den lærende “konstruerer sin egen kunnskap gjennom aktivitet og subjektive prosesser.”[1] Her plasseres eleven i sentrum av sin læringsprosess og er en aktiv deltaker og ikke et stort hull som fylles med kunnskap gjennom passiv deltakelse. Det spillbaserte læringsmiljøet er en del av en simulert virkelighet hvor læring skapes gjennom erfaring.

Hvilke spill skal du velge?

Dersom du går i gang og ser etter spill som kan brukes i undervisningen vil du fort kunne bli overveldet. Fordi spill i seg selv ofte har en læringseffekt. Alt i fra de enkleste spill som Yatzy til store fantasyspill som World of Warcraft har elementer av læreplanmål i seg, dette kan du lese mer om på IKT-senterets sider. For meg er det viktig at disse spillene klart viser hvilke læreplanmål de dekker slik at argumentet for å bruke spillet er det samme som argumentet for enhver annen undervisningssituasjon; at eleven skal tilegne seg en ferdighet eller kunnskap.

I teorien skilles det gjerne mellom tre typer spill som brukes i skolen.

1: Spill laget av deg som lærer.

Denne typen lar deg lage ditt eget spill med dine egne læringsressurser, dermed får du muligheten til å spesialisere spillet slik at det passer dine elever. Dette kan også være en utfordring, da du som lærer også må bruke en del tid på å lage selve spillet og oppgavene. Likevel er det denne typen spill som gir mest effektiv læring da det er best tilpasset dine elever og resten av din undervisning. Jeg er av den oppfatningen at det ikke er læremiddelet som skal styre undervisningen, men elevenes ståsted, rammefaktorer og lærerens didaktiske kompetanse.

2: Forfatteverktøy for spill

Dette er digitale plattformer som lar deg bygge opp et spill etter en allerede laget mal. Her kan du legge inn og bytte ut oppgaver eller undervisningsressurser. Dette er mindre tidkrevende, og i mange tilfeller kan du også gjenbruke andre spill som er laget eller redigere på disse slik at spillet passer bedre sammen med de andre oppgavene elevene skal gjennomføre i sin læringsprosess.

3: Ferdig lagde spill

Dette er spill som allerede er ferdig produsert med et ferdig mål. Dermed er den største jobben å tilpasse undervisningen til elevenes læringsmål. Noen spill har allerede handlinger og oppgaver satt som for eksempel matematikkspillet enki, mens andre spill som minecraft må elevene løse en spesifikk oppgave som du som lærer gir. Dette kan for eksempel være å bygge et hus i en spesiell størrelse, eller lage en kopi av et kjent byggverk, eller mye annet. Det viktige med blant annet minecraft er at elevene lærer seg begreper og ser hvordan disse ser ut i virkeligheten.

I Learn Playground kan du bygge et spill selv, lage alle oppgavene og undervisningsressursene. Videre kan du også gjenbruke andres spill eller ressurser, og på den måten får ta del i et større læringsfellesskap og samarbeide med andre lærere ved andre skoler enn din egen. Du kan også gjenbruke et ferdig spill uten å gjøre endringer om du ønsker det.

Happy gaming digitalt eller analogt 🙂

[1] Wikipedia

Nå har det blitt enklere å tildele spill i Learn Playground

Vi arbeider kontinuerlig med å gjøre Learn Playground enda bedre og mer brukervennlig. Nå har vi endret litt på måten du kan tildele gruppene dine et spillbasert undervisningsopplegg.

header grupper

Når du står i en gruppe kan du velge tildel spill, og deretter velge et delt spill eller et spill som du har laget og ikke publisert enda.tildelte spill

På den måten kan du enkelt gi dine elever et spill som allerede er produsert eller som du har arbeidet med tidligere. Du kan også gi spillet en ny tittel og en ny og bedre beskrivelse.

Husk også at du kan se hva hver enkelt av elevene dine har gjort og hvordan de har gjort det i et spill. Dette gjør du også inne i en gruppe. Herk an du se alle oppgavene i spillet og hvordan eleven har gjort det på hver enkelt oppgave.

Prøv ut et av våre mange spill med elevene dine i dag.

Happy gaming!

 

Google Classroom + Learn Playground = Sant

Google classroom + Learn Playground = Sant

Før sommerferien satte vi oss ned for å tenke hvordan gjøre det lettere for deg som lærer å få elevene inn i Learn Playground. Valget vi falt ned på var å ta i bruk elevlister fra Google Classroom. Heldigvis var ikke de vanskelige å be, så nå har vi integrert Google Classroom med Learn Playground.

For de av dere som bruker Google Classroom betyr det at når dere logger inn på Learn Playground med deres Google-konto vil elevene dere har i grupper ligge der tilgjengelig allerede. Videre kan dere tildele spill til gruppen deres og elevene vil få spillet som en oppgave på sin feed på Google classroom. Elevene følger linken og logger på med sin Google-konto.

Har du ikke Google Classroom kan du enkelt opprette deg en konto og legge til elevene dine. Løsningen er gratis og brukes i dag av over 20 millioner brukere.

For de av dere som ikke har Google Classroom, men elever som også er registrert med e-postadresser vil elevene deres få en e-post med melding om at de har et spill som skal spilles. Da kan elevene logge inn og gjøre den oppgaven, eller fortsette på en av de andre oppgavene som de har tildelt fra før.

I tiden fremover vil vi arbeide med å få på plass flere spilltyper, og fortsette å gjøre det enklere for deg som lærer å lage spill eller å ta i bruk eksisterende spill. Vi vil også legge på mer animasjoner i spillene slik at spillfølelsen blir enda bedre.

Opprett konto på Learn Playground i dag, lag undervisningsopplegg som spill og bli en del av fellesskapet du også.

Frem til da

Happy gaming 🙂

Learn Playground er oppdatert

Trodde du at vi tok sommerferie? Da tok du feil. Vi har arbeidet steinhardt siden skolene tok sommerferie og nå har vi endelig fått ut de fleste oppdateringene av Learn Playground. Hovedmålet med denne sommerens oppdatering har vært å forenkle forberedelsesarbeidet til deg som lærer mest mulig før elevene dine går i gang med spillingen.

Ny layout og nye farger

Vi har endret både på layout og fargevalg. Dette for å gjøre LearnPlayground mer brukervennlig. Interaksjonene er fortsatt stort sett de samme. Du trykker på et spillkort og får informasjon om spillet og kan forhåndsvise det som lærer eller elev. Du kan også kopiere spillet og legge det til en av dine grupper.

Lettere å lage undervisningsopplegg

Vi har også arbeidet med å gjøre produksjonen av undervisningsopplegg enda lettere. For det første har vi kuttet ut en del unøvendige klikk på siden. Nå trenger du bare å dobbeltklikke på spillebrettet for å opprette en oppgave, og deretter åpnes oppgavebiblioteket automatisk. Etter at du har laget oppgaven bestemmer du om det er en oppgave eller undervisningsressurs. Vi har dessuten gjort det enklere å koble sammen oppgaver. Dette gjør du nå ved å klikke på en oppgave og velge koble sammen. Når det er gjort er det bare å klikke på en oppgave og velge koble til og deretter klikke på den oppgaven du ønsker skal være neste oppgave. Til slutt velger du bare å sette inn betingelse som skal til for åpne stien. Betingelsen kan være fra 0% (betyr at den åpnes uansett) til 100% som betyr at du må ha alt rett.

Spill tildeles grupper

Mens du tidligere har hatt muligheten til å publisere spill uten elever, skal du nå tildele spill til grupper for å publisere dem. Dette gjør du under fanen grunnleggende.

Det betyr at du må ha en gruppe for å publisere et undervisningsopplegg. Opprettelsen av grupper gjør du i fanen grupper. Videre har vi endret mye annet på denne siden. Herfra kan du kopiere opplegget og du kan velge forhåndsvise eller spille opplegget mens du lager den. Den nye forhåndsvisningen kommer opp i en egen fane og du slipper dermed å gå ut fra spillet for å se hvordan det ser ut for en elev.

Animasjoner

På elevsiden har vi også fått inn flere animasjoner. Vi har lagt til lyder, og bevegelser for å gjøre gjennomføringen av opplegget mer likt et spill. Dette tror vi vil være med på å gjøre motivasjonen for skolearbeidet og lekser i Learn playground enda bedre.

Husk også at med å opprette konto og legge til elever i grupper kan følge elevenes progresjon.

 

Det kommer mer

Selvsagt er vi ikke ferdige med oppdateringene, i løpet av august kommer vi med integrasjoner mot Google Classroom og andre LMS-tjenester. Single sign on mot Feide kommer også.

Hvilke tjenester bruker du. Fortell oss, så skal vi prioritere nettopp deg.

I mellomtiden

Happy gaming 🙂

GAMIFICATION – Hva, Hvorfor, hvordan

GAMIFICATION, HVA ER DET?

Gamification, eller spillifisering på norsk, er et uttrykk ofte brukt i dag, spesielt i sammenheng med digital læring, men hva er det?

“Gamification in education is the use of game thinking and game design elements in non-game contexts to engage learners in problem solving situations.”[1]

Fra Wikipedia:
“Målet med spillifisering er å motivere brukere til problemløsning for å øke brukernes engasjement, egennytte, øke datakvalitet og gi mestringsfølelse og bidra til læring.

Spillifisering utnytter naturlige psykologiske behov: Konkurranseinstinkt, ønske om å lykkes, higen etter status, evne til altruistisk samarbeid, tilfredshet ved å fullføre oppgaver og selvrealiseringsbehov. Grunnideen bak spillifisering er å belønne deltakerne som fullfører oppgaver som ønskes utført. Belønninger kan være å skåre poeng, eller å dele inn oppgavene i nivå, slik at fullføring kan føre til opprykk til nytt nivå (level). Et av spillifiseringselementene som oftest benyttes er å vise grafikk eller prosentandel av en oppgave som er fullført.”[2]

Så spillifisering, eller gamification, handler med andre ord om å bruke elementer fra spillteorien som f.eks poengsystem, achievements, konkurranser, personlige avatarer/profiler, progresjonstracking osv til å tappe inn i menneskers naturlige behov for måloppnåelse og mesteringsfølelse.

Her er en visuell fremstilling av gamification.

http://fetliu/blog/what-is-gamification/

EKSEMPLER PÅ GAMIFICATION

I dagliglivet finner vi mange eksempler på gamification. SAS bruker teorien i sitt Eurobonusprogram. Jo flere poeng du oppnår, dess høyere “level” får du, med tilhørende goder og fordeler.

De aller fleste spill i dag, og til og med hele Xbox-systemet, bruker et system med achievements, hvor du oppnår mål, samler poeng og ser en progresjon, og ofte får du medaljer eller premier basert på måloppnåelse.

Andre har også lekt med tanken om at livet i seg selv er et spill og at hele menneskeheten faktisk er et spill spilt av andre. Her er en forklaring på akkurat hvordan livet kan sees på som en del av en større virtuell spillverden.

Digital Gamification i læring er et relativt nytt og interessant konsept, og er noe som kan bidra til å skape mer engasjement og motivasjon blant elever, bedre læring som er mer målbasert og tilpasset til den enkelte elev. Dette kan i tillegg gi større tilgang til data som gir et innblikk i hvordan et produkt eller læremiddel kan forbedres og utvikles videre. Med andre ord, bruk av gamification kan gi store fordeler for både brukere og tilbydere av slike løsninger.

En annen fordel med gamification i en læringssetting er at målgruppen – den yngre generasjon, er både spesielt mottakelige og også ganske vant til den type interaksjon og stimulanser. Det gjør læring mer “gøy” når du ser din egen framdrift, og du blir mer motivert når du jobber mot, ikke bare det overordnede målet læring og kunskap, men også et visuelt mål, og eleven ser at det det han gjør har en direkte innvirkning på omgivelsene han befinner seg i.

I Learn Playground arbeider vi for å gjøre “alt rett” i forhold til gamification i læring. Vi har ikke bare forsøkt å spille på brukervennlighet og simplisitet i fremstilling av innhold, men forsøker å bruker den forskningsbaserte teorien for å bruke gamification i en læringssammenheng.

Profil og avatarer

Det å kunne sin egen profil man kan tilpasse som man vil, og å velge en egen avatar er en god måte å skape lojalitet og tilhørighet til en tjeneste, i dette tilfellet et digitalt læremiddel. Du får en følelse av at siden “husker deg”, og ting du gjør har en innvirkning. Det hjelper til å få elevene til å føle seg “viktige” og verdsatte, samtidig som det er engasjerende.

I Learn Playground vil vi i nær fremtid slippe elevene til slik at de kan bytte ut spillebrikken sin med et sett andre avatarer, og i fremtiden vil de også kunne laste opp sin egen avatar som kan brukes som spillebrikke. Videre vil avataren utvikle seg basert på antall poeng du samler opp.

Premier og achievements

En annen måte å oppmuntre progresjon på som vi bruker er ved hjelp av ‘badges’, vår versjon av achievements.

Badges eller merker kan være enkle som å gjennomføre et spill, lage et eget spill, eller de kan være mer involverte som å gjennomføre alle oppgavene i spillet.

Progresjonsporing

En av de enkleste metodene for å stimulere ønsket om måloppnåelse og å fullføre oppgaver er en visuell progresjonstracking. Det er innebygd i de aller fleste at de ønsker å fullføre ting, så så snart noe blir del av en helhet og man får et visuelt mål å jobbe mot blir man mer engasjert og interessert i å nå det målet.

Khan bruker en simpel men effektiv måte å visualisere progresjon på, i deres tilfelle kan man se progresjon på flere nivåer, deriblandt “forsøkt” og “mastered”.

Man kan kjapt og enkelt få oversikt over egen progresjon under profilen sin, der man får et overblikk over total progresjon og progresjon på hvert enkelt tema, på en oversiktlig og lettforståelig måte.

På hver temaforside kan man også lett få overblikk over progresjon under det spesifikke temaet, og antall poeng og badges man har samlet opp, samt badges man snart kan oppnå og hvordan man kan oppnå dem. Dette fungerer som en visuell påminnelse på at man jobber mot et mål og en pådriver for å oppny nye mål.

Lett å finne fram

Ikke nødvendigvis en gamification-metode, men likevel veldig viktig i utvikling av all slags digital innhold, er at det er lett å bruke og lett å finne fram på. Learn Playground har gjort det veldig enkelt med en egen fane med tilgjengelige spill,  denne er utvidet med et søkefelt og for elever er det enkelt å finne tilbake til spill de har begynt på. Ingen unødvendige knapper eller funksjonalitet, men kun det du trenger på en oversiktlig og intuitiv måte.

[1] http://fetliu.net/blog/what-is-gamification/
[2] https://no.wikipedia.org/wiki/Spillifisering

Gamification i undervisningen

Mer enn bare poeng, stjerner og merker

Gamification er å ta deler fra spill og bruke i andre sammenhenger, en teknikk som blir mer og mer vanlig spesielt på internett. Noen deler av gamification har vist seg å hjelpe på motivasjonen til å gjøre arbeidsoppgaver, mens andre deler har vist seg å ikke hjelpe.

Men er gamification nok til å motivere elever til å jobbe mer med skolearbeidet og få de til å repetere nok til å både kunne og forstå lærestoffet de arbeider med? Sannsynligvis ikke. For at gameification skal motivere må også innholdet være tilpasset eleven. Det vi vet er imidlertid at disse spilllike elementene hjelper til med å øke motivasjonen for å gjennomføre ulike læringsressurser, og ikke minst til å gjenta en oppgave flere ganger for å få full score. I vårt arbeid med spillbaserte ressurser har vi blant annet sett at enkeltelever forsøker på oppgaver som de ikke har fått til betydelig flere ganger enn de ville gjort om spill-elementene ikke hadde vært til stede. Vi har observert flere elever som har forsøkt å svare på en vanskelig oppgave over 10 ganger før de endelig har fått til å svare rett. Dette kan selvsagt være påvirket av flere forhold, men vi er villige til å påstå at dersom ikke spill-elementene hadde vært til stede ville eleven gitt opp på et mye tidligere tidspunkt. Videre fikk eleven muligheten til å repetere det han kunne og dermed fikk en dypere læringsprosess.

Fra gamification til spillbasert læring

Noe av det viktigste i spill og lek er at spilleren aldri taper, den finner bare hva som ikke virker og kan starte på nytt med en ny strategi for å se om den virker bedre. Som Thomas A. Edison sa: «Jeg har ikke mislykkes, jeg har bare funnet 10 000 måter som ikke virker»

Spillbasert læring er med andre ord en type spill som har et klart definert læringsutbytte. Vanligvis kan vi si at spillbasert læring er en metode å formidle fagstoff på gjennom bruk av spillelementer som spillebrett, poeng og  merker.

Spillbasert læring i Learn Playground beskriver en tilnærming til undervisningen, hvor elevene utforsker fagstoffet gjennom bruk av en spillopplevelse som er utformet av læreren selv.

Inne i et spillbasert læringsmiljø arbeider eleven mot et læringsmål, og ut i fra valg (besvarelser) opplever eleven konsekvenser av sine besvarelser. Alt rett åpner flere veier, mens det åpnes færre ruter når en oppgave ikke besvares godt nok. Elevene får muligheten til å gjøre feil gjennom eksperimentering i et risikofritt miljø, og dette bidrar til at eleven holdes engasjert til å arbeide bedre og mer effektivt med lærestoffet.

I Learn Playground bruker vi poeng og stjerner til å motivere elevene til å repetere oppgaver til de har klart oppgavene, vi har til og med egne merker for de som repeterer oppgaver flere ganger før de har alt rett. Hvis oppgavene er godt laget vil denne repetisjonen føre til at elevene som trenger det får mer øving og forstår lærestoffet bedre.

Vår visjon er at Learn Playground skal kunne motivere elever på alle nivå til å lære nye emner gjennom bruk av spillbasert læring. Det viktigste er imidlertid at lærestoffet legges opp med et overkommelig antall oppgaver for gjennomføring av en undervisningstime. Videre må det være en mulighet for alle elevene å komme gjennom spillet uten at oppgaver eller lærestoff blir for teoretisk eller avansert. Derfor benytter vi oss av en teknologi kalt H5P som lar deg som lærer lage og dele opp undervisningsstoff i små korte elementer. Videre kan de samme oppgavene og undervisningsressursene gjenbrukes og redigeres slik at det er mulig å også lage en lettlest versjon av en tekst, du kan legge oppgavene i teksten og på den måten sikre at alle elevene har gjennomgått det samme selv om de har en lengre vei å gå enn andre.

Gamification også for oss som lager spill

Vi blir selvfølgelig også motivert av elementer fra gamification, men i stedet for poeng for å løse oppgaver er våre poeng antall spill, hvor mange som har gjenbrukt våre spill og hvor mange elever som har gjennomført våre spill. Desto flere som gjenbruker et spill laget av oss gir oss mer tilbakemelding på hvor godt spillet er. Akkurat nå er spillet vi har laget om vikingetiden det mest populære med nesten 500 gjennomføringer